Strandsonen mot statsforvalteren, og striden om antidepressiva – to saker i bevegelse

Strandsonen: hvor mye skal staten bestemme?

Sylvi Listhaug (Frp) vil at statsforvalteren skal få mindre å si i strandsonen. Aftenposten er ikke enig. I tirsdagens leder, «Fingrene av strandsonen!», skriver avisen at Fremskrittspartiet «vil redde Ap-statsrådens hyttedrøm» – kunnskapsminister Kari Nessa Nordtuns familiehytte i Farsund. Statsforvalter Gina Lund opphevet byggetillatelsen i desember: «Vi har i lovlighetskontrollen kommet til at Farsund kommunes vedtak om dispensasjon er ugyldig, og vedtaket oppheves dermed.» «Det er en dårlig idé,» skriver Aftenposten om planen om å redde hytta likevel.

Statsforvalteren i Agder har gått gjennom 178 dispensasjoner i strandsonen og funnet feil i 80 prosent av dem. Statsforvalter Gina Lund begrunner den brede gjennomgangen slik: «Det kan oppfattes som vilkårlig myndighetsutøvelse å ta en enkelt sak opp til lovlighetskontroll uten å undersøke om det finnes andre saker som burde undergis tilsvarende kontroll.» Et flertall på Stortinget – Høyre, Senterpartiet, Frp og KrF – mener likevel at staten griper inn for sent og for hardt overfor kommunene. Haagen Poppe (H) har pekt på at «statsforvalteren kunne ha stanset kommunene da kommunene ga dispensasjon, men så kommer de et halvår etterpå og opphever vedtakene»; Jørgen Kristiansen (KrF) legger vekt på forutsigbarhet for dem som har søkt og fått en politisk behandling i kommunen.

Tirsdag ettermiddag møttes begge sider på en scene i Arendal, i debatten «Kampen om strandsonen og naturen: Lokalt selvstyre eller statlig overstyring?». Der satt Poppe for Stortinget, miljøverndirektør Gunnar Ogwyn Lindaas for statsforvalteren i Agder og MDGs Hildegunn Seip, sammen med ordfører Beate Skretting fra Grimstad og utbygger Tor Utsogn. Samme uke, samme sak, to helt ulike podier.

Antidepressiva: reddet de liv, eller ikke?

Den britiske psykiateren Joanna Moncrieff (University College London) skrev i Aftenposten tirsdag kveld at det aldri er blitt påvist at antidepressiva «redder liv» – og at de tvert imot kan gjøre enkelte mennesker suicidale. Forskjellen mellom antidepressiva og placebo i kliniske studier er ifølge henne «svært liten», og pasienter fortjener full informasjon om det før de velger behandling.

Innlegget svarer direkte på Jørgen G. Bramness, professor i psykiatri og rusmedisin ved UiT og Oslo universitetssykehus. Han skrev i samme avis 30. juli at Moncrieff «argumenterer mot synspunkter ingen psykiatere faktisk har». «Hun konstruerer en motstander som ikke finnes,» skriver Bramness, og legger til at legemidler kan virke selv om årsaken til lidelsen ikke er fullt forstått: «For mange mennesker har antidepressiver vært redningen ved depresjon.»

De to er egentlig enige om utgangspunktet – at depresjon ikke skyldes én enkel kjemisk ubalanse i hjernen. Det har moderne psykiatri lagt fra seg for lenge siden, ifølge Bramness selv. Uenigheten står om hva som følger av det: for Moncrieff en advarsel pasienter fortjener å høre før de takker ja til resept; for Bramness en detalj uten betydning for om medisinen faktisk hjelper.