Drivstoffavgiften på ny, og fastlegenes tillitskrise – to saker i bevegelse

To saker satte dagsordenen i norsk politikk denne uken: hvor lenge drivstoffavgiften skal holdes nede, og hvor mye staten kan endre fastlegenes inntekter uten å spørre dem først.

Skal avgiftskuttet på drivstoff leve videre etter 1. september?

VG mente nei i en leder 5. august: «Det er ikke ekstraordinært høye priser på bensin og diesel nå», skrev avisen, og kalte Senterpartiets linje «ren utpressing». Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum svarte dagen etter i samme avis: partiet mener det er «riktig og ansvarlig» å bruke avgiftspolitikken til å dempe et «ekstraordinært kostnadssjokk». Det meningsløse, skrev han, er å ikke se folk og næringsliv rundt i landet.

Frp-leder Sylvi Listhaug går lengst. Uten forlengelse ser hun bensin- og dieselpriser opp mot 30 kroner literen om få uker, og vil forlenge og forsterke kuttet ut året. Det vil koste rundt 4,5 milliarder kroner, i tillegg til de 6,7 milliardene som kuttene siden mai allerede har kostet. Hun vurderer å kreve et ekstraordinært stortingsmøte før 1. september.

Høyre-leder Ine Eriksen Søreide peker på en annen pris: oljen kostet 84 dollar fatet mandag, mot 120 dollar da avtalen ble inngått i vår. Høyre utelukker ikke nye tiltak ved en ny krise, men mener dagens situasjon ikke er det. Venstre var mot kuttet i mai og blir mot en forlengelse. Rødt vil ikke avvise en forlengelse, men vil heller se på alle avgifter samlet. MDG avviser rett ut: «ingen priskrise på bensin nå». SV vil diskutere, men vil bare akseptere målrettede, midlertidige tiltak, ikke en varig svekkelse av klimapolitikken. Finansdepartementet holder seg foreløpig til Stortingets vedtak: kuttene løper ut 1. september.

Fra utsiden kommer en tredje innvending. Ragnar Torvik, professor ved NTNU og tidligere leder av Skatteutvalget, mener selve logikken er baklengs: å kutte avgifter når prisene stiger er «det motsatte av markedsøkonomi» – og kan i tillegg gi økt press på renta, fordi det øker den samlede pengebruken i økonomien.

Fastlegene og staten: hvem skal bestemme over legenes inntekter?

mai fikk landets fastleger beskjed om en omlegging av det pasienttilpassede basistilskuddet, med virkning fra 1. juli. Staten begrunnet endringen med at dagens modell bør justeres for å kompensere bedre for ulik arbeidsbelastning: fastleger med arbeidskrevende lister skal få høyere basistilskudd per innbygger enn leger med mindre krevende lister, og innbyggere med store behov skal få tjenestene de trenger.

Legeforeningens president Anne-Karin Rime og Allmennlegeforeningens leder Hans-Christian Myklestul svarte 6. august i Aftenposten. For enkelte legekontor betyr omleggingen en omsetningsnedgang på flere hundre tusen kroner, skriver de, med få ukers varsel – for et lite kontor tilsvarende lønnskostnaden til en helsesekretær. De to knytter tallet til en bredere følelse i fastlegekorpset: legene opplever å bli «brikker i et spill» der flere aktører lar dem bære skylden for sykefraværet. Tillit, skriver Rime og Myklestul, er fastlegeordningens viktigste kapital.