Tredje runde om republikken, og et regnestykke om oljepengene – to saker i bevegelse

To saker beveger norsk ordskifte i dag: om Norges statsoverhode fortsatt skal arve embetet sitt, og om regjeringen bruker mer oljepenger enn statsfinansene tåler.

Arv eller demokrati?

Debatten har rullet i Nettavisens spalter i snart to uker, med et nytt navn i hvert innlegg. Den startet mandag 27. juli, da Victoria Åsne Kinsella i Norge som republikk svarte på Nettavisens kongehusekspert Tove Taalesen, som samme uke hadde omtalt kronprinsen som «utlært» som konge etter opptredenen på Slottsplassen under VM-feiringen. Det er ikke lederskap, mente Kinsella – det er å ri på en bølge av nasjonalisme. Hun pekte også på at Haakon avbrøt ferien for å møte de brannrammede i Krokstadelva – ikke heltemodig, mente hun, bare det som skulle forventes av en statsleder-vikar.

To dager senere svarte Lily Bandehy : ingen norsk politiker har høyere tillit i befolkningen enn kronprinsen. Hun peker på «den ene saken etter den andre om habilitet, pendlerboliger, reiseregninger, skatteforhold» som forklaring på mistilliten, og spør hvem republikanerne egentlig vil ha som statsoverhode i stedet – Jonas Gahr Støre? Espen Barth Eide? Jens Stoltenberg?

Mandag denne uken svarte Jens Aldo Carrizo-Nilsen, nestleder i Foreningen Norge som republikk : saken har aldri handlet om Haakons personlige egenskaper.

Spørsmålet er om Norges øverste embete skal være forbeholdt én familie.

Løsningen på lav politikertillit er, ifølge ham, å styrke demokratiet – ikke å la den høyeste stillingen i landet gå i arv. Tre innlegg, tre navn, samme spørsmål – ingen av dem har foreløpig fått siste ord.

Et regnestykke om oljepengene

Jan Petter Sissener, porteføljeforvalter og eier av Sissener AS, advarte i går mot det han kaller et «ragnarok» for statsfinansene, drøye to måneder før finansminister Jens Stoltenberg legger fram statsbudsjettet for 2027. Oljefondet står nå i 21.500 milliarder kroner. Av dette brukes 579 milliarder over årets budsjett – 2,7 prosent av fondet. Det oljekorrigerte underskuddet, altså gapet statsbudsjettet har uten oljepengene, ventes å bli 466 milliarder kroner i år – 12,6 prosent av fastlands-BNP. Hver fjerde krone i budsjettet kommer nå fra fondet, ifølge Sissener – og mye av fondets vekst de siste årene skyldes oppgangen i et fåtall amerikanske teknologiaksjer.

Regjeringens svar er kjent fra før. Da statsminister Jonas Gahr Støre la fram revidert budsjett i mai , kalte han budsjettet «ansvarlig» og pekte på at pengebruken lå «godt under handlingsregelen på tre prosent». Samme tall, ulik konklusjon: Sissener ser en økonomi som blir stadig mer avhengig av at børsene i USA fortsetter oppover. Regjeringen ser en buffer bygget nettopp for å tåle at de en dag ikke gjør det.