Svennebys Berlin-utspill, nivådeling og omstridte innvandringstall – tre saker i bevegelse

Tre saker preger norsk offentlighet denne morgenen: hvor raskt en skal navngi ideologien bak en terrorhandling, hvor tidlig skolen skal dele elever etter nivå, og hvor mye tallene bak sommerens innvandringsdebatt faktisk er verdt.

Svenneby mot Ap og MDG: når skal en navngi ideologien?

Lørdag kveld ble minst én person drept og 29 skadd da noen kjørte inn i folkemengden under Christopher Street Day i Berlin. Tysk politi etterforsker angrepet som islamistisk terror , bekreftet innenriksminister Alexander Dobrindt søndag.

Samme kveld skrev Høyres nestleder Ola Svenneby på Facebook at «gårsdagens angrep var et islamistisk angrep på skeive», og pekte direkte på fire politikere som etter hans syn omtalte angrepet uten å nevne ideologien bak: Ap-politikerne Tonje Brenna, Kamzy Gunaratnam og Abdullah Alsabeehg, og MDGs Frøya Skjold Sjursæther. «Ikke ett ord om ideologien som ligger bak. Ikke ett ord om gjerningsmannen» , skrev han, og la til: «En god start er å snakke sant om angrepet.»

Brenna, nestleder og parlamentarisk leder i Ap, svarte at «radikal og ekstrem islam har ingen plass i Norge», og at venstresiden må snakke ærlig om terroren, slik den etter hvert gjorde det med 22. juli. Sjursæther, MDGs yngste stortingsrepresentant, kalte selv angrepet «åpenbar islamistisk terror» i sitt tilsvar, men avviste kritikken som «søkt»: solidaritetserklæringene kom før gjerningsmannens identitet var bekreftet, mente hun, og la til: «Vi må slutte å hive oss rundt med stygge antakelser om venstresiden.»

Uenigheten står ikke lenger om hendelsen i Berlin, men om noe annet: hvor raskt en norsk politiker skal navngi en ideologi bak et terrorangrep, før alle fakta er klare.

Nivådeling i skolen, ny runde i Rogaland

juli skrev Thomas Strand Skjæveland, fylkesleder i AUF Rogaland, at fast nivådeling betyr å plassere barn i grupper «som i praksis forteller dem hvem skolen tror vil lykkes». Skolen, mente han, er en av de få arenaene der barn møter mennesker de ellers ikke ville blitt kjent med – det bør den forbli. Midlertidig, lærerstyrt gruppering er noe annet enn fast sortering, skrev han, og støttet det første.

Sju dager senere svarte Hanne Frøyland, fylkesleder i FpU Rogaland, i samme avis: nivåinndeling handler ikke om merkelapper , men om å gi hver elev en reell mulighet til å lykkes. Dagens system, skrev hun, tvinger alle gjennom det samme løpet uansett nivå – og gir svake resultater i grunnleggende ferdigheter.

Begge er enige om at noe er galt med skolen i dag. Uenigheten gjelder om løsningen er å dele elevene, eller å la være.

Innvandringstallene bak sommerens strid – nå med feilvarsel

juli skrev Lars Østby, pensjonert seniorforsker i SSB, at innvandringen alt er kraftig redusert nettopp der politikerne oftest vil stramme inn: 660 kvoteflyktninger i 2025, det laveste siden 2008. 650 innvilgede asylsøknader, laveste siden 1997. Rundt 1000 familieinnvandrere til flyktninger, under halvparten av nivået i 2023 og 2024. Konklusjonen hans: ytterligere innstramming rammer dem som alt bor her, uten å løse noe nytt.

Simen Sandelien, kommunestyrerepresentant for Frp i Asker, svarte 24. juli at lavere ankomsttall ikke automatisk beviser at politikken er bærekraftig. Spørsmålet er om boligpress, utenforskap og kriminalitet har snudd, mente han, ikke bare hvor mange som kommer i år.

Samme dag merket SSB selv de to artiklene tallene er hentet fra med varsel om feil i datagrunnlaget , uten ennå å ha spesifisert hvilke tall som er berørt. Debatten står altså på tall som er til revisjon mens den pågår.