Stemmerett for lokalvalg og fire uker utenfor klassen – to saker i bevegelse

Hvem skal få stemme ved lokalvalg?

Erlend Wiborg (Frp) foreslo 15. juli å fjerne stemmeretten ved lokalvalg for alle uten norsk statsborgerskap, med sikte på å ha endringen klar før kommune- og fylkestingsvalget i 2027. I dag kan utenlandske borgere med tre års botid stemme – ved forrige lokalvalg gjaldt det rundt 360 000 personer, over 70 000 av dem fra Polen. Begrunnelsen er dels sikkerhet: Wiborg hevder eritreiske myndigheter «i veldig stor grad» prøver å styre sin diaspora. Dagsavisens redaksjon avviste forslaget som symbolpolitikk allerede 17. juli: «At partiet avbrøt sommerferien sin for dette tullet, var helt unødvendig.»

Kritikken kom også fra borgerlig hold. Ås Venstre -politiker Henrik Børresen skrev 21. juli at Frp krever integrering samtidig som partiet vil «nekte dem å delta i det norske demokratiet» – å frata flere tusen stemmeretten på grunn av feil pass kalte han «nærmest ekstremt». Wiborg svarte dagen etter at det er «en fullstendig snudd fremstilling»: lær norsk, kom i arbeid, engasjer deg lokalt og bli norsk statsborger – da bør stemmeretten komme, mener han. Høyres Patrycja Firlej gikk lengst i sin kritikk i går, i Aftenposten : bare 3,3 prosent av kommunestyrerepresentantene har innvandrerbakgrunn etter 2023-valget – «ingen dramatisk maktforskyvning» – og å stille til lokalvalg er «ikke et tegn på illojalitet, men et uttrykk for vilje til å ta ansvar for lokalsamfunnet». Per 20. juli hadde forslaget ikke fått støtte fra noen andre stortingsparti, meldte Utrop .

Fire uker utenfor klassen

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) la 17. mars fram et forslag om at skoler kan ta elever ut av egen klasse i inntil fire uker, med mulighet for én forlengelse – uten samtykke fra eleven eller foreldrene – ved vold eller trusler som gjør medelever eller ansatte utrygge. Høringsfristen gikk ut 17. juni, men saken er tilbake i spaltene denne uka. Utdanningsforbundets nestleder Thom Jambak støtter forslaget, men kaller det «et svært inngripende tiltak»: mindre inngripende tiltak må være prøvd først, det krever ressurser og tett oppfølging, og fire uker ute av klassen kan koste eleven tilhørigheten til både klasse og lærer.

To anonyme fosterforeldre er uenige. I et innlegg i Aftenposten 22. juli skriver de at ingen barn ønsker å utøve vold eller ødelegge for andre – barn ønsker å tilhøre et fellesskap – og at inkluderingsreglene betyr mest for dem som står i fare for å falle utenfor.