22. juli-debatten, formuesskatten og Norgespris – tre saker i bevegelse

I går var det femten år siden 22. juli. Ordskiftet i dag handler om hvordan markeringen skal tolkes politisk, hvor mye formuesskatten skal kuttes – og hvorfor Norgespris er blitt en pengemaskin for staten, selv om ordningen sparer husholdningene for penger.

22. juli

Én av fire nordmenn tror Arbeiderpartiet har utnyttet 22. juli politisk, viser en måling Senter for ekstremismeforskning (C-REX) omtalte 17. juli. Blant Frp-velgere svarer 58 prosent det samme, mot 38 prosent av Høyre-velgerne. «Jo mer høyreorientert du er som velger, jo større er sjansen for at du tenker at Arbeiderpartiet forsøker å slå politisk mynt på 22. juli,» sier forsker Anders Ravik Jupskås.

Harald Stanghelle svarer i Aftenposten 21. juli: rettsoppgjøret og granskningen bygget tillit og holdt konspirasjonsteoriene nede, men den politiske dimensjonen av terroren fikk for lite oppmerksomhet i årene etter – holdninger som var ekstreme i 2011, er normalisert i økende grad, skriver han.

Uvanlig i år: en Frp-politiker tar et oppgjør med egne velgeres oppfatning. Jon Helgheim forsvarte på selve 15-årsdagen Ap og AUF mot det han kaller en anklage om at partiet tar en offerrolle. «De var målet og ofrene. Det er ikke en rolle noen vil velge å ta,» skrev han om partiets håndtering av ettertiden.

Formuesskatten

Skattekommisjonen (NOU 2026: 9), levert 24. juni, vil fjerne alle verdsettelsesrabatter – på aksjer, driftsmidler og primærbolig – og erstatte dagens to satser på 1,0 og 1,1 prosent med én sats mellom 0,25 og 0,75 prosent. Det er ikke nok for Ine Eriksen Søreide (Høyre): forslaget er «ikke nok til et forlik», sa hun til Nettavisen samme dag kommisjonen leverte – Høyres linje er at formuesskatten skal bort, ikke bare ned. Frp valgte å stå utenfor arbeidet; nestleder Hans Andreas Limi sier partiet er klart til å forhandle et skatteforlik med store skatte- og avgiftslettelser, blant annet halvert matmoms, ifølge VG.

Rødts Marie Sneve Martinussen kaller forslaget «en plan for Forskjells-Norge på steroider». SVs Kirsti Bergstø mener statsminister Jonas Gahr Støre må velge mellom en sterkere velferdsstat og skattekutt til landets rikeste.

Saken pågår også i spaltene, som en ordveksling mellom samfunnsøkonom Helle Stensbak og Civita-lederne Kristin Clemet og Mathilde Fasting. Ekstremt store formuer «brukes til verdiskaping, men ikke bare» – i dag kjøper de superrike «markedsmakt og politisk innflytelse», skrev Stensbak i Aftenposten 20. juli.

Norgespris

Strømprisene var høye i første halvår, etter en kald vinter og 60 prosent mindre nedbør enn normalt i januar og februar. Likevel har Norgespris lønt seg for husholdninger i hele landet – en typisk sørnorsk husstand sparte over 4000 kroner sammenlignet med markedspris, viser tall Nettavisen omtalte 21. juli. «Det har utvilsomt vært svært lønnsomt å ha norgespris i 2026 for de fleste husholdninger,» sier Lars Tennbakk Bockman i bransjeorganisasjonen Fornybar Norge – med forbehold om at høsten avgjør om det fortsetter slik.

Nettopp det er problemet, mener NTNU-professor Jonas Kristiansen Nøland: staten hentet inn 13,6 milliarder kroner på høye strømpriser i første kvartal, mot 8,5 milliarder i utgifter til ordningen – et overskudd på 5,1 milliarder kroner. Når ordningen også er lønnsom for staten, forsvinner insentivet til å avvikle den, skriver han i Nettavisen 20. juli, og tar i stedet til orde for kjernekraft som varig løsning.