Fastlegene slår alarm, EU-våpen og dyrere nettleie – tre saker i bevegelse

Tre saker beveger seg i det norske ordskiftet denne uken: fastleger som slår alarm mot en fersk sykmeldingsreform, en forsvarsavtale som knytter norsk industri tettere til EU, og en nettleie tilbake på gammelt toppnivå.

Fastlegene mot sykmeldingstaksten

Fra 1. juli gjelder nye takster for fastleger: 5 kroner for å skrive ut full sykmelding, 25 kroner for gradert – og 50 kroner, den nye takst 2j, dersom pasienten ikke sykmeldes i det hele tatt. Mozzie Marvati, fastlege ved Sundbytunet legekontor på Jessheim og administrator for en legegruppe på Facebook med 7000 medlemmer, mener ordningen straffer pasienter uten ressurser og gjør fastlegen til en slags bonusjeger. Thusy Mohanathas, fastlege ved ABC legevakt, sier legene opplever det som nesten bestikkelse å tjene mest på å la være å sykmelde. Kollega Jon-Michael Knutsen ved Nitelva Helsesenter kaller endringen det mest opprørende han har opplevd som fastlege. Flere av legene frykter også at private klinikker, som ikke er omfattet av de nye takstene, blir enda mer forbeholdt dem med god råd ( Nettavisen, 1. juli ).

Helseminister Jan Christian Vestre begrunnet reformen allerede i mai: «Sykefraværet er fortsatt høyere enn før pandemien. Det koster samfunnet veldig mye penger», og pekte på at ett prosentpoengs nedgang vil spare 15 milliarder kroner av et sykepengebudsjett på 64,8 milliarder. Legeforeningens president Anne-Karin Rime var skeptisk selv da: «spørsmålet er hva som faktisk blir bedre med sterkere normering, nye økonomiske incentiver og mer dokumentasjon» ( VG, 11. mai ). Gyda Oddekalv, leder i Generasjonspartiet, pekte 8. juli på en annen side av samme reform: regjeringen fjernet samtidig honorar for kveldstakster, og ventetiden hos fastlegen har økt fra «to–tre uker til to–tre måneder» ( Nettavisen, 8. juli ).

Norge tettere på EUs forsvarsindustri

Samme uke som Tysklands utenriksminister Johann Wadephul er på besøk i Bodø og tar til orde for å ruste opp NATOs nordflanke mot russisk og kinesisk aktivitet i nord, ble det klart at Norge går inn i EUs forsvarsindustriprogram EDIP, som fra 10. juli er en del av EØS-avtalen ( Document, 10. juli ; EØS-komiteens vedtak samme dag, Nordic Defence Sector, 11. juli ). Forsvarsminister Tore O. Sandvik sier deltakelsen kan gi Norge økt produksjon av avansert sprengstoff og rakettmotorer sammen med EU – kapasitet Ukraina etterspør (Document).

Sikkerhetspolitisk analytiker Hedda Langemyr er ikke imponert. I en kommentar i Dagsavisen samme uke skriver hun at «ambisjonene øker raskere enn statens evne til å gjennomføre dem», og at et forsvarsbudsjett på 180 milliarder kroner «bygger Forsvaret – men ikke Norge», så lenge havner, kraftnett og verft behandles som ordinær næringspolitikk og ikke som forsvarsinfrastruktur ( Dagsavisen, 13. juli ).

Nettleia tilbake på 2024-nivå

Fra 1. juli økte nettleia flere steder i landet: rundt 80 kroner mer i måneden for en leilighet (22 prosent), 180 kroner for en gjennomsnittsbolig (29 prosent) og opp mot 300 kroner for en enebolig med høyt forbruk (30 prosent). Elvias kommunikasjonssjef Åsmund Strand Johansen forklarer økningen med mindre overføringer fra Statnett og høyere kostnader til materiell, arbeidskraft og nettap ( Elvia/NTB, 1. juni ).

Cecilie Lyngby, fylkesleder i Partiet DNI, mener årsaken ligger dypere: at norsk kraft kobles stadig tettere til utenlandske markeder, og at politikerne prioriterer den sammenkoblingen foran strømregningen til vanlige husholdninger ( Nettavisen, 23. juni ).